"Den største frykten vi har, er at vi skal få Amerikanske tilstander i helsesektoren."



Leger og sykepleiere i det offentlige sykehus bruker i dag 30% av sine årsverk på papir og byråkrati. Det er ineffektivt, og køene vokser, mens vi får behandling alt for seint. I et privat market, vil ikke slik ineffektivitet vært bærekraftig når en får betalt for hver pasient som behandles. Administrasjon og papirarbeid vil måtte effektiviseres for at leger og sykepleiere skal kunne behandle flest mulig pasienter. Det skaper overskudd, og det skaper kortere køer.

Mange er redde for at kvaliteten blir dårligere. Men den blir ikke det. Fordi i et fritt market, særlig for helsesektoren, så er det ingen geografiske grenser for hvor folk drar for å få den beste behandlingen. Og få pasientene gjennom systemet fortest mulig for å cashe inn er ikke alt, det handler også om å være best for å få flest pasienter. Det betyr korte køer fordi de er effektivisert for å tjene penger på å gjøre flest mulig friske. Og det betyr også at folk blir behandlet godt, fordi de er avhengig av et bra renome for å få flere kunder.

Vi får ikke flere sykepleiere og leger fordi om de skifter arbeidsgiver sier du. Men dersom det er køer, så betyr det at Norge er et fantastisk marked for helsesektoren - vi er heller ikke et lavkostland, så vi har mange forutsetninger til å trekke til oss noen av de beste legene i verden til å starte opp sine egne private virksomheter i vårt landstrakte land. Så for å svare på innledningsspørsmålet: Jo du får flere sykepleiere og du får flere leger. Du får også 30% flere årsverk i de legene og sykepleierene vi har idag, fordi de bruker tiden sin på pasienter istedet for papirarbeid.

Noe av den største frykten vi har, er at vi skal få Amerikanske tilstander i helsesektoren. Men det vil vi ikke ha, det er ikke ønskelig. Det er fortsatt staten som betaler for deg til de private. Og vi lar heller ikke hele helsesektoren kjøre uten trafikkregler. Og for å ha det sagt, vi vil ha sykehus som er opp etter standarden til de beste sykehus i Amerika.

Så da skal private og det offentlige konkurrere med hverandre? Absolutt ikke, det vil ikke vært et fritt marked om partene skal konkurrere på vidt forskjellige vilkår. Og det er ingen grunn til at vi skal gjøre noe med de 30% av årsverkene som vi har mista i så mange år. Det er akkurat med de offentlige vi må starte, ved å privatisere de største sykehusene i landet og rett og slett gi de betalt per pasient de behandler og ingenting mer.

Noen entreprenørske leger og sykepleiere vil gå seg lei av ineffektivitet, og de vil se mulighetene for å gjøre god butikk ved å behandle flere pasienter mer effektivt. Og det er da vi får den konkurransen om å være best som vi så godt liker.

Men blir det ikke dyrere? Det er noe som heter at det ikke finnes gode marginer i et fritt marked. Og før du bestemmer deg for om private sykehus er en god ide, gjør litt research og sjekk hvor mye penger vi bruker på offentlig helsesektor idag. Og spør så deg selv, om det er sjanse i havet at det private kan bruke noe som helst mer?

Ide av Uffuffuff - Konservativ og tilhenger av fornuft.

PS!
Jeg har blitt oppmerksom på at offentlig helsesektor ikke bruker 30% av sine årsverk på papirarbeid. Men det er kanskje litt mer http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=568512

"Bompengeprisene bør brukes til å regulere trafikkflyten."

Rushtrafikken er en ulempe for absolutt alle. Trafikanter taper dyrebar kvalitetstid for seg og sine, og næringslivet får vanskeligere rammevilkår. Totalt går tusenvis av timer tapt hver dag bare i bilkjøring.

Dagens bompengeordninger er stort sett bare brukt som finansiering for ulike veiprosjekter. Bompengeprisene burde optimalt sett heller vært brukt som trafikkregulerende verktøy, på samme måte som trafikklys og trafikkregler bestemmer hvordan trafikken skal flyte.

Ved å innføre tidsdifferensiert bompenger kan man oppnå dette. Ved å variere bompengeprisene gjennom døgnet, skaper man økonomiske incentiver for at folk skal gjøre små - men effektive - endringer i kjøremønsteret sitt. Når trengselen på veien er lite, som midt på dagen eller natten, bør bompengeprisene være lave. Når trengselen er større, bør prisene justeres opp. Dermed vil det lønne seg å kjøre når det ikke er køer.

Det trengs ikke store prissvingninger for å oppnå effekt. Transportøkonomisk institutt har slått fast at kun 3.2% færre biler i rushtiden kan gi hele 17% raskere flyt i køene.

Tidsdifferensierte bompenger må vedtas lokalt, men nasjonale myndigheter har flere måter å oppmuntre til innføring av tidsdifferansierte bompenger. En [..] regjering bør derfor omfavne konseptet, og jobbe for innfasing av tidsdifferensierte bompenger i kommende bompengesøknader.

Ide av Sondre Rasch - Unge Høyre.

"Ofte må man vente på grønt lys, selv om det er helt klart fra alle kanter."

Det er veldig mange årsaker til at det ikke alltid er flyt i trafikken. En av dem er at man ofte må vente på grønt lys, selv om det er helt klart fra alle kanter.

Det er også mange lyskryss i Norge som har trykksensorer i bakken som ikke registrerer motorsykkel og mopeder som venter på grønt lys. Dermed blir det aldri grønt, og de må kjøre ulovlig på rødt lys for ikke å hindre trafikken som kommer bak.

For å bedre flyten i trafikken rundt lyskryss bør det derfor åpnes for å kunne ta til høyre selv om det er rødt lys. Dette medfører minimal risiko når man samtidig overholder vikeplikten og regelen om forkjørsvei. For å gjøre muligheten for sammenstøt minst mulig bør man kreve full stopp før man kan ta til høyre på rødt lys.

En tilsvarende ordning er allerede innført i land som Polen, USA og enkelte steder i Tyskland. Dette vil også redusere utslipp fra trafikken.

Ide av Ingrid Hillestad - Unge Høyre.

"Når minst en tredjedel av Stortingets medlemmer krever det, bør Høyesterett kunne avgi uttalelse om hvorvidt en lov eller lovbestemmelse er i strid med Grunnloven."

Mindretallsvernet i Stortinget er svakt, sammenlignet med mange andre demokratier.

Riksrettssystemet er for politisk til å fungere tilfredsstillende under flertallsregjeringer. Riksrevisjonen har også en viktig kontrollfunksjon, men begrenser seg stort sett til å påse til at Stortingets vedtak følges opp. Det eneste praktiske verktøy et mindretall har, er adgangen for kontroll -og konstitusjonskomiteen til å innkalle til høring.

For å sikre mindretallet bedre, bør det derfor innføres en strengere domsstolkontroll over Stortinget. Det vil gi en bedre lovligshetssjekk av flertallsavgjørelser.

Konkret kan dette gjøres på følgende måte: Når minst en tredjedel av Stortingets medlemmer krever det, bør Høyesterett kunne avgi uttalelse om hvorvitd en lov eller lovbestemmelse er i strid med Grunnloven. Dette vil i praksis bidra til å sikre mindretallets rettigheter bedre enn i dag.

Ide av Petter Christian Frølich - Unge Høyre.